Om broderiene

Broderiene er basert på et tekstilfunn som lenge har vært antatt å være en bringeklut. Det diskuteres nå om det kan være en del av en lue. Hvor tøystykket opprinnelig var brodert vet vi ikke, men det er funnet i Vefsn og befinner seg nå på Helgeland museum.

Den gang ble broderiene oppfattet som særegne og lokale,  men motivene ble faktisk mye brukt  fra andre halvdel av 1700-tallet i Europa og er funnet på tekstiler i Asia fra 1800-tallet.

Stilkene broderes i stilkesting/kontursting. Bladene i plattsøm, de mørkere fargene sys inn som sjattersøm.

Alle blomstene foruten “storrosa” broderes i hovedsak i plattsøm og sjattersøm.

Den blå blomsten har kontursting rundt de store kronbladene og fylles med franske knuter i midten.

Det er ingen streng rekkefølge på hvilken rekkefølge blomstene og bladene skal broderes, men de fleste velger å begynne med stilker og blader.
Det er imidlertid regler for hvordan broderiet skal broderes og rekkefølgen på fargene.
Det skal ikke legges til eller fjernes elementer fra det opprinnelige motivet.
Broderiene sys med kontursting, plattsøm, sjattersøm, knuter og stopping. Kontursting sys med tråden til høyre. Alle blomster sys fra ytterst mot innerst.
På vesten skal den lyse grønnfargen være nærmest åpningen i vesten. De to fremstykkene blir dermed speilvendt.
Veska skal broderes som venstre fremdel av vesten,

Det første kullet som sydde Nordlandsbunad på Vefsn folkehøgskole (nå Toppen) i 1928-1929